Frykten for det ukjente

A kommer fra I og B kommer fra N. A flytter til N og møter B, men de snakker ikke samme språk.

Etter en stund finner de et språk som begge kan bruke. De blir kjent.

A lærer om B sin kultur, og B lærer om A sin kultur. De blir venner.

A skjønner hvordan B tenker, og B skjønner hvordan A tenker. Diskusjoner oppstår.

A mener at hans lover er bedre, mens B mener at N sine lover er bra nok. Det tilspisser seg.

Vi behøver ikke å ha det sånn.

Digitalt stress

Jeg var 16 da IBM lanserte PC, 39 da Facebook ble startet, og 42 da Apple ga oss iPhone. Nå er jeg 50, og jeg er glad for at jeg fikk leve 16 år uten noe særlig mer avansert teknologi enn fjernsyn og fasttelefon.

I dag leser vi blogginnlegg fra frustrerte ungdommer som blir stressa fordi de føler at de er nødt til å bruke flere timer hver dag på all teknologien i tillegg til skole, lekser og trening. Og jeg kan faktisk forstå dem, for jeg blir stressa selv.

Men her er poenget mitt: Vi er ikke nødt til å bla igjennom absolutt alt som Facebook legger i nyhetsstrømmene våre, og vi er ikke nødt til å ha mobilen i hånda til enhver tid. TV-en og PC-en kan slås av.

I stedet for å sende meldinger frem og tilbake dagen lang, så kan man bruke telefonen til det den først ble oppfunnet for; å prate med hverandre - eller enda bedre; til å avtale et møte "in real life".